Nå har siste rest av Happy Across Greenland-gjengen landet på Gardermoen, så nå er alle tilbake i sine respektive hjemland. Turen er definitivt over for denne gang.
Bildene på bloggen har de siste dagene blitt oppdatert til høyere kvalitet. I dagene fremover vil vi legge inn enda flere bilder fra turen, og kanskje komme med et innlegg med en oppsummering av turen.
Etter at Camilla og Hege C. forsvant grytidlig på morgenen idag, og Tone litt senere, er det bare Arne og Charlotte og Randi og Rune K. igjen her på Island.
Dagen idag har forløpt rolig. Vi brukte lang tid på å spise frokost. Vi har tatt buss ut til, og vært på The Blue Lagoon. Vi har gått en tur opp til, og i området rundt, Perlan, som er en utkikksrestaurant liggende i et flott parkområde like ved hotellet. Og vi har spist middag på hotellet.
Imorgen går turen tilbake til Norge.
Vi har nå tatt endelig farvel med Grønland for denne gang. Etter først en helikoptertur ut til Kulusuk og så en flytur videre derfra, befinner vi oss nå i Reykjavik.
Peter og Odd hadde ekstra hastverk med å komme seg hjem, så de forlot oss allerede igår. Dersom alt har klaffet med flyvningene videre, befinner de seg allerede hjemme i København og Stavanger.
Vi andre er installert på et kjempefint, nyoppusset hotell rett ved innenriksflyplassen i Reykjavik, der vi landet. Ikveld går vi ut og spiser en bedre middag sammen.
Imorgen flyr Camilla, Tone og Hege C. hjem til Norge. Arne og Charlotte og Randi og Rune tar et ekstra døgn på Island.
Det virker som høytrykket som lå over oss på Grønland, har forfulgt oss hit. Etter en lang periode med dårlig vær her, er det nå sol og varmt. Vi koser oss veldig. Alle de fine bygningene og bilene på Island, skaper en sterk kontrast til hvordan ting er på Grønland. Alt har sjarm på sin egen måte.
Kl 10:00 idag skulle helikopteret komme og hente oss og bringe oss til Tasiilaq. Helikopterne på Østkysten er som tidligere sagt veldig ustabile, for hvis det er bare litt havtåke, noe det ofte er, forblir helikopterne på bakken. Men heldigvis var det idag ingen antydninger til havtåke.
Etter at vi hadde båret alle tingene våre ned til butikken, som også fungerer som innsjekkingsplass for flyplassen, og fått veid dem, bar vi dem opp igjen til toppen av øya, der kirkegården og flyplassen befant seg.
Presis kl 10:00 kom helikopterne og hentet oss. Etter først litt tvil, og etter å ha tatt fram kalkulatorene og regnet over et par-tre ganger, så kom de fram til at de kunne ta med oss alle sammen, samt all bagasjen – såvidt. Vi var visst farlig nær maks lastegrense for helikopteret.
Etter en fantastisk helikoptertur ankom vi Tasiilaq som er den største byen på Østkysten. Byen ligger svært idyllisk til mellom fjellene. Her bor litt i underkant av 2000 mennsker. Byen lider litt av det samme problemet som Isortoq: det er lenge siden siste skip med forsyninger var her, og neste kommer ikke før 26. juni. Det gir seg utslag i ting som at det er umulig å finne en restaurant som vil lage mat til oss, for alle mangler enkelte råvarer. Allikevel – butikkene her i Tasiilaq har et enormt utvalg iforhold til det vi er vant med fra Isortoq. Her har de både vin og øl og en masse andre ting, så vi var istand til å handle inn slik at vi fikk laget noen riktige festmåltider til oss selv.
Vi er installert i en privatbolig. Her blir vi til imorgen, hvor vi først flyr helikopter ut til Kulusuk, som er den største flyplassen på Østkysten, og så flyr videre til Reykjavik.
Isbjørnskinn henger til tørk
I dag nyter vi en litt lat dag i Isortoq. I løpet av de siste 2,5 ukene har vi tilbakelagt over 586 km på ski med pulk, så vi synes vi fortjener en litt lat dag idag.
Vi bor på servicehuset i Isortoq, som de lokale er så snille å la oss få låne. Her er det kjøkken, dusj, toalett, vaskemaskiner, verksted og mye, mye mer. De lokale kommer fortsatt innom når de trenger å dusje, vaske klær eller f.eks. vaske skinnet til en nyflådd sel. Spesielt mange av barna her synes det er stas med besøk, og kommer stadig innom for å hilse på oss.
Isortoq er en fascinerende plass. Her bor det litt i underkant av hundre mennesker og langt flere hunder. Det er en liten øy som ligger omkranset av store isfjell. Her henger isbjørnskinn til tørk utenfor husene. På butikken er det ganske tomt i hyllene. Det er lenge siden forrige skip med forsyninger kom, og neste kommer ikke før 26. juni.
Noen av oss (les: Peter) er allerede tett integrert i lokalbefolkningen, og har ordnet det slik at noen kommer hit og tilbereder hellefisk til oss til middag idag. Vi skal også bli med ut i båt på selfangst senere idag.
Ellers går dagen med til litt rydding og ordning med utstyr, og generelt til å slappe av. Imorgen flyr vi etter planen videre til Tasiilaq. Men værforholdene her på Østkysten er ustabile, og hvis det bare er så mye som litt havtåke så forblir helikopterne på bakken.
Kalde fakta:
Pos: 65.5479, -38.9764
Moh: 37
Dist: 0.0 km
Her blir vi hentet i iskanten
I dag sto vi opp grytidlig for å sette avgårde kl 06:00 ned brefallet. Det ble en magisk dag i et fantastisk landskap og et strålende vær. Brefallet her på Østkysten stuper rett ned i havet, og ligger omkranset av fantastiske fjell på alle kanter.
Vi ønsket å komme oss avgårde tidlig for å kunne kjøre ned på skareføre. Skareføret holdt ca. halvveis ned brefallet. Deretter ble det ganske bløtt, og vi støtte på en del smeltevann som måtte forseres Den slags utfordringer setter bare en ekstra spiss på opplevelsen.
Da vi kom ned på havisen var det i tillegg en del overvann, så det var nok ingen av oss som kom tørrskodd gjennom dagen. I iskanten ble vi plukket opp med båt og transportert inn til Isortoq, der vi befinner oss nå.
De fleste av oss har fått dusjet. Vi har vært på butikken og handlet. Vi har lagd og spist felles middag. Det er en veldig lykkelig Happy Across Greenland-gjeng som nå befinner seg i Isortoq.
En utrolig tur – fullstendig vellykket på alle måter – er over. Men fortsett å følge bloggen. Vi fortsetter å oppdatere den til alle deltakerne har kommmet seg hjem til Norge og Danmark.
Alle grønlandsfarerne sto på ski ned brefallet unntatt Camilla. Hun trilla.
Nei, da… sannheten er:
Alle grønlandsfarerne kom seg over isen.
Peter gikk mer enn en meter.
Tone slapp å sone.
Charlotte rakk flyet klokka åtte.
Camilla trilla ikke ned brefallet. Hun kjørte ned helt uten problemer.
Hun gjorde også en fantastisk jobb med å guide oss alle sammen trygt og effektivt over isen.
Kalde fakta:
Pos: 65.5873, -38.8948
Moh: 0
Dist: 36.8 km
Rune Kenneth ringte nå og kunne fortelle at de var nede av brefallet. Og at de var på vei til butikken. Det var nok det som var viktig nå, -fremme og butikken!
Så fort det kommer litt mer utfyllende informasjon fra de så legger jeg det ut her.
Vår siste camp i magisk fint vær
Turen vår nærmer seg slutten. I dag har vært vår siste ordinære dag på isen. I løpet av dagen idag nådde vi punktet hvor vi knekker ned i brefallet.
Det er en eventyrlig utsikt som begynner å åpne seg opp foran oss. Etter å ha gått i så mange dager og bare sett endeløse hvite vidder, blir synet av fjell og hav en enorm majestetisk opplevelse. Man kan bare forestille seg hvordan det føltes for Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup, Olaf Dietrichson, Kristian Kristiansen Trana, Balto og Ravna i 1888 da de endelig så fjell etter å ha krysset Grønlandsisen som de første noensinne.
I lunsjen idag hadde vi Silje sin overraskelse. Silje var vårt 10. ekspedisjonsmedlem som dessverre ikke kunne bli med oss allikevel. Silje hadde ordnet rugsprø, soltørkede tomater og spekeskinke til oss. Det smakte fantastisk! Alle sammen hilser og sier tusen takk. Skulle ønske du kunne vært her.
Det var med et snev av nostalgi at vi satte opp og bardunerte teltene, gravde kuldegrop, smeltet vann på primusen osv. ikveld. Etter all sannsynlighet er dette vår siste camp på denne turen. Imorgen kjører vi ned brefallet og ut på havisen, hvor vi blir plukket opp med båt og kjørt til Isortoq.
Men samtidig gleder vi oss veldig til morgendagen. Det blir spennende å kjøre ned brefallet, og vi gleder oss til å se Isortoq.
Peter har følgende melding idag:
Norge hadde et uhørt flot verdensmesterskap i langrendsski. Men Norge som skisportnation nåede idag et lavpunkt. På Greenlandexpedition 2011 brugte de norske deltagere klister og feller ved synet af bare den mindste bakke. Erik den Røde vrider sig i graven, og skisporteksperter udtaler at det kun er et spørgsmål om måneder før Cuba, Belize og Uganda overhaler Norge på ranglisten. Der er også rygter om at Petter Northug er i gang med at søge svensk statsborgerskab.
Tone hilser til Selma. Her på sommerfuglisen biter jeg ikke negler. Men Selma, det er ikke så farlig om du biter litt. Bruk heller tiden til å lære deg å slå hjul.
Hege vil takke Bergans for flotte og gode klede eg fekk i anledning denne turen.
Til Stina. Nå er det bare timer igjen av turen over isen og eg drømmer om grillings og varme sommerdager med deg.
Røvaren, Tor, Eli Marie og Eivind – nå glær eg meg til å sjå dere igjen. Gleder meg til å ha Tor på fanget, Valldal jordbær i skåla og eit godt glass kvitvin med dere og Sigurd rundt bordet.
Rune og Randi hilser tilbake til Tone og familien. Er du i form til Kristinaløpet?
Til Sverre M: Dette hadde du taklet fint. Kjenner vi deg rett, hadde du stått opp og kokt kaffe, varmet opp vannet på vannflaskene til alle sammen, smørt alle skia og klargjort alle pulkene, før noen andre hadde rukket å stå opp.
Til slutt:
Alle grønlandsfarerne kom seg over isen unntatt Silje. Hun måtte bli hjemme helt mot sin vilje.
Kalde fakta:
Pos: 65.8455, -39.0679
Moh: 1186
Dist: 42.9 km
På morgenen i dag kom det en epost fra meterologen vår Marc, som var veldig oppløftende. Etter noen dager med mye vind, meldte han at det høytrykket som lå over oss tidligere, igjen ville bli dominerende. Som vanlig visste Marc hva han snakket om.
Vi har hatt en fantastisk dag med solskinn og nesten ingen vind. Det er ekstremt mye sastrugi iår, så føret er ikke det enkleste, men desto mere spennende. Utover dagen har snøskavlene blitt stadig mer isete, så nå er det klister, og ikke voks, under skiene som gjelder.
Til lunch idag hadde Peter sin overraskelse. Han hadde med Fortune Cookies til alle sammen. Noen fikk beskjed om at: «You are able to make money and hold on to it», mens andre fikk beskjed om at: «Live your life to the fullest each day». Mon tro om noen har spist Fortune Cookies på Innlandsisen på Grønland før?
Vi begynne nå å bevege oss inn i isbjørnområde. Peter mener at det er to skoler for å skremme bort isbjørn – den norske skolen og den danske skolen.
Den norske skolen går ut på å synge på bokmål, eventuelt se hvem som løper langsomst.
Den danske skolen går ut på at hvis bjørnen er innenfor 200 meter, er det en fiendtlig bjørn. Da skyter man inntil det ikke er flere kuler igjen.
For et par dager siden da Odd hadde sin overraskelse, hadde han skrevet et dikt til alle sammen. Siden han skrev så pent om oss alle sammen, velger vi selvfølgelig å referere diktene hans her i dagboka 🙂
Peter du er en ener, mye dansk vidd og humor,
men du trenger mye mosjon,
da du til hvert måltid spiser dobbelt porsjon.
Randi du er en ener, som holder oss oppdatert på det som blogges,
og du holder god fart i sporet og må når du går først ofte stogges.
Tone du er en ener, alltid hjelpsom og blid,
holder orden på pulkene med stor flid.
Arne du er en ener og en ressurs for troppen,
enda du til lunch kun spiser Rett i koppen.
Charlotte du er en ener, du er i en helt egen klasse,
du lærer oss riktig diett så vi klarer å dra lasset.
Hege du er en ener, har gnagsår og vondt i ryggen, men holder koken,
selv om du noen ganger heller skulle vært med Sigurd i sofakroken.
Rune du er en ener, som holder orden på hvor langt vi har gått,
og sammen med Randi du lar omverden få vite hvor flott tur vi har fått.
Camilla du er en ener, du har tatt oss over isen med passe god disiplin,
Vi har hatt en fantastisk reise og ser fram til å feire med vin.
Til slutt noen hilsner:
Kjære Carsten, far, Jette, Gitte, Morten, Annette.
Tak for jeres hilsner, de har været med til at holde humøret oppe. Vi har nu to dage tilbage og vi venter spændt på at kunne se bjergene i horizonten i morgen. Vi ser frem til Østgrøndlandske spesialiteter så som grillet pingvinlår. Vi ses snart i Danmark.
Hilsen Peter.
Kære Anna,
Jeg har alt andet mulighed for at ringe torsdag og så har jeg flydetaljene til dig. Glæder mig utroligt meget til at komme hjem til dig.
Din Peter
Kalde fakta:
Pos: 66.0132, -39.8281
Moh: 1559
Dist: 41.1 km
Vindfull camp
Det ble en litt sen start idag pga. fortsatt mye vind. Noen av oss var også litt slitne ettet å ha gravd fram teltene før frokost.
Vi var ikke igang før etter kl 12, så vi nøyde oss med 7 økter på 60 minutter idag, slik at det ikke ble altfor sent før vi slo opp camp.
Det har blåst bra idag. Vi har hatt en del medvind, men kanskje ikke like mye som vi hadde håpet på. Det har blåst mest fra siden. I tillegg har det vært ganske mye sastrugi (harde snøskavler skapt av vinden), noe som nok har senket tempoet litt.
Planen videre er å gå etapper på ca. 4 mil imorgen og ioverimorgen, for så å gå ned brefallet og ut på havisen på onsdag morgen. Så får vi se om den planen holder…
Til Sverre M: lurer veldig på hva dette OPPHGo/60 Across Greenland Expedition 2012 er for noe(?).
Camilla hilser til Maria og Christian. Kjekt å være til inspirasjon. Neste gang blir det tur sammen.
Kalde fakta:
Pos: 66.0139, -40.6946
Moh: 1828
Dist: 35.7 km
